Artikkel fra Yogabladet nr 11
Om Ă„ oppdage stillheten
Om bruken av oppmerksomhet i Tantra, om Ä ligge pÄ ryggen i Savasana og Yoga Nidra - og litt om meditasjonen Antar Mauna (Indre Stillhet), metoder som i vÄr tid er hentet frem i lyset av Swami Satyananda
Musikk oppstÄr pÄ bakgrunn av stillheten (John Cage)
VĂŠr stille og du skal se (Bibelen)
Tantra er den tradisjonen hvor yoga, mantra og mange virkningsfulle meditasjoner har sin opprinnelse. Evnen til Ä vÊre til stede og kunne oppleve er helt grunnleggende i Tantra. De tantriske metodene har til formÄl Ä vekke og opprettholde oppmerksomheten under alle forhold. Enhver tilstand som vi opplever og enhver situasjon som vi befinner oss i, kan brukes til Ä nÄ en stÞrre bevissthet.
I Kashmiri-tantraens tidlÞse tradisjon, ble enkle instruksjoner skrevet ned for omkring 4000 Är siden. ForblÞffende direkte, inspirerer de deg til Ä oppnÄ en tilstand av vÊren; og unngÄ det motsatte - en tilstand hvor du er involvert og lider. Sitatene som er brukt i denne artikkelen, er fra det tantriske skrift Vigyana Bhairava Tantra.
«Ligg som dÞd. I en tilstand av raseri, bli der. Eller stirr pÄ noe uten Ä bevege et Þyelokk. Eller sutt pÄ noe og bli ett med det Ä sutte.»
Fremfor alt forteller disse sitatene oss, at hva vi enn gjÞr eller fÞler sÄ skal vi bli der, inntil vi er helt bevisste og tilstede i det. Gjennom denne oppmerksomheten transformerer vi opplevelsen og blir i ett med oss selv.
NÄr vi mÞter en situasjon som overvelder oss, nÄr vi tenker eller fÞler noe sterkt eller ubehagelig, sÄ prÞver vi ofte pÄ Ä unngÄ det ved Ä spenne i kroppen og kjempe med opplevelsen i sinnet. Samtidig holder vi masken eller innbiller oss selv at vi er opptatt av noe annet. NÄr det skjer under meditasjonen, og hvis det Ä meditere er nytt for oss, sÄ beveger vi sikkert kroppen.
Normalt gir vi ikke slipp og lar det skje det som skjer. Vi klamrer oss til en holdning, en kontrollert anspenthet, eller kanskje til et smil som vi mÞter alt og alle med. Det kan lett skape disharmoni i den mÄte vi kommuniserer med andre pÄ, ikke bare pÄ overflaten, men gjennom vÄr ubevisste utstrÄling. En holdning som kan skape sykdom i kropp og sinn.
De tantriske metodene lÊrer oss imidlertid Ä gjÞre det stikk motsatte, vi gÄr opplevelsen i mÞte. Vi aksepterer den og hengir oss til den, i det vi tillater det Ä skje som likevel skjer - vi kjemper ikke i mot eller gir opp, vi gjennomlever det og forblir oss selv.
«NÄr du skal til Ä nyse, nÄr du forskrekkes, fÞler angst, stÄr pÄ kanten av et stup, pÄ flukt under et slag, nÄr du er ekstremt nysgjerrig, nÄr du blir sulten, nÄr du blir mett, vÊr konstant oppmerksom.»
Tantrisk Meditasjon
Den tantriske tradisjonen ligger til grunn for sÄ forfinede metoder som dybdeavspenningen Yoga Nidra og meditasjonen Antar Mauna (Indre Stillhet).
Jeg er sikker pÄ at den som har praktisert Yoga Nidra har opplevd dette: «NÄr du holder pÄ Ä sovne, og rett fÞr sÞvnen inntreffer og bevisstheten om det ytre opphÞrer, kan det i dette Þyeblikk avslÞres en vÊren.»
Kanskje for fÞrste gang pÄ skrift nevnes ogsÄ et par instruksjoner i Yoga Nidra: «NÄr du ligger pÄ en seng eller sitter i en stol, bli vektlÞs, utover sinnet.»
Og det fortsetter:
«Kjenn at din materie, dine knokler, ditt kjÞtt og blod er gjennomtrengt av ditt
kosmiske vesen.»
Eller:
«Opplev enhver del av din nÄvÊrende form som
uendelig rommelig.»
Navnet Indre Stillhet reklamerer ikke for, eller lover en virkning som du kan oppnÄ hvis du lÊrer Ä bruke denne metoden. Nei, som det gjelder med mange andre yogametoder, sÄ beskriver navnet i seg selv ikke hva du fÄr ut av det, men hva du gjÞr.
Du lĂŠrer Ă„ identifisere deg med den indre stillhet bak sinnets «lyder» og «bilder» â du innser at du er betrakteren, den tause, den som observerer alt som skjer, i det ytre sĂ„ vel som i ditt indre.
NÄr du ikke er stille, sÄ er du revet med av det du har lyst til eller fÞler motvilje overfor, det du hater eller elsker, frykter eller begjÊrer, alle de opplevelser som du kommer ut for og som du prÞver Ä unngÄ eller som du klamrer deg til. Det er dette som fanger deg og involverer deg, og gjÞr at du mister deg selv. Eller som Shiva siteres for her, mens han underviser Parvati:
«à elskede, fasthold verken din interesse ved nytelse eller smerte, men mellom dem.»
Men pass pÄ! Dette er ikke en lÊre i kontroll eller moral, det er ikke noe du bÞr gjÞre. Nei, det er en utbytterik praksis som du lÊrer ved Ä bruke de tantriske yoga- og meditasjonsmetodene.
«Det Ä verdsette tingene omkring oss og det vi fÞler og tenker er det samme for en opplyst som for en uopplyst person. Den fÞrstnevnte eier dog den storhet: han forblir hvilende i seg selv, ikke fortapt i tingene.»
Savasana - DĂždsstille
Jeg var nettopp ankommet India i 1968, til en yogakongress i Raigarh ledet av Swami Satyananda, som jeg skulle bli elev hos. Her, for fĂžrste gang hĂžrte jeg direkte fra Swamiji selv om avspenningsteknikkene i Yoga Nidra og spesielt om meditasjonen Antar Mauna. Men dette var en kongress og jeg skulle pĂ„ det tidspunkt lĂŠre Ă„ ikke prĂžve Ă„ forstĂ„ disse metodene intellektuelt mens jeg mediterte â ikke Ă„ tenke over hva jeg gjorde, men i stedet Ă„ gjĂžre det.
Jeg husker ogsĂ„ mĂžtet med en annen av Swamijiâs davĂŠrende disippel, Ma Yogashakti. Hun sa noe som overrasket meg. At yogier mediterer mye mente jeg Ă„ vite allerede, men sĂ„ sa hun at de sitter ikke i en meditasjonsstilling hele tiden, de ligger ogsĂ„ ned og mediterer.
I fĂžrste omgang satte jeg ikke det hun sa i forbindelse med mine egne erfaringer:
Da jeg var 8 Ă„r gammel lĂŠrte jeg en yogapraksis hvor du mĂ„ ligge helt stille pĂ„ ryggen. Jeg var et nervĂžst barn og det Ă„ skulle ligge fullstendig stille i et kvarter â ikke i sengen, men pĂ„ gulvet i dagligstuen â var ikke sĂ„ enkelt. Jeg mĂ„tte ikke sovne eller gjĂžre noe annet. I begynnelsen forstod jeg ikke hva som var meningen med dette. Jeg lĂ„ der og kikket meg omkring. Men da jeg hadde ligget en stund i stillingen, lukket jeg Ăžynene. Og litt etter litt oppdagde jeg hvilken revolusjon det var, bare Ă„ ligge og vĂŠre stille. Sansene mine begynte Ă„ Ă„pne seg, og dess mer jeg brukte Ăžvelsen, dess mer oppmerksom ble jeg, og dess roligere fĂžlte jeg meg.
En enkel metode â gjennom stillhet og ved Ă„ vĂŠre ett med kroppens form, lĂŠrer man Ă„ vende tilbake til det Ă„ hvile i seg selv
PÄ slutten av Ättitallet begynte jeg Ä be elevene pÄ mine mer intensive retreats, om Ä bruke Savasana i deres fritid ca. ti minutter hver dag. Du ligger som dÞd pÄ ryggen med fÞttene litt fra hverandre og armene langs siden av kroppen. Jeg introduserer den noen dager inn i kurset, nÄr elevene har varmet opp og fÄtt en viss erfaring med meditasjon og Yoga Nidra.
Savasana skal gjÞres som hjemmearbeid nÄr de er alene utenfor undervisningen, og det ikke er en lÊrer tilstede. Resultatet er at elevene opplever en stÞrre uavhengighet i forhold til kurset. De glemmer ikke sÄ lett hvorfor de er kommet og motivasjonen til Ä etterprÞve yogaens muligheter blir stÞrre.
Selv om jeg lÊrte Ä ligge som dÞd i en svÊrt ung alder, mener jeg stadig at teknikken Yoga Nidra, med alle dens detaljerte instruksjoner som holder sinnet opptatt, er bedre og lettere for begynnere. NÄr du imidlertid er blitt fortrolig med en yogapraksis og har erfart virkningen av forskjellike metoder, som f.eks. Yoga Nidra, sÄ kan Savasana vÊre en stor hjelp til Ä fordybe praksisen din i avspenning og meditasjon.
At Savasana verdsettes mest av elever med en viss erfaring, viser fĂžlgende eksempel. SĂta, som er yogalĂŠrer ved HĂ„Ă„ internasjonale kurssenter i SĂžr-Sverige, underviser ogsĂ„ elever pĂ„ kveldskoler i nĂŠrliggende byer. Hun hadde hatt en begynnerklasse seks ganger med Yoga Nidra tilslutt hver gang. Den syvende gangen lot hun i stedet elevene gjĂžre Savasana i ti minutter. De skulle ikke gjĂžre noe som helst annet enn Ă„ ligge fullstendig stille og oppleve stillheten i kroppen.
En av SĂtas elever hadde enda ikke vĂŠrt i stand til Ă„ finne den stillhet som er nĂždvendig for Ă„ fĂ„ mest mulig ut av yogastillingene og pusteĂžvelsene. Selv om eleven hadde gjort yoga en stund, kunne hun ikke gi slipp pĂ„ en viss rastlĂžshet. Men nĂ„, for fĂžrste gang, opplevde hun hva det virkelig vil si Ă„ vĂŠre urĂžrlig: Ă„ vĂŠre stille i kroppen, Ă„ fĂžle seg stille â og Ă„ vĂŠre i stand til Ă„ vende tilbake til fĂžlelsen av hele kroppen og stillheten, selv om noe annet for et Ăžyeblikk skulle fange oppmerksomheten.
Anvendelse av Savasana
Jeg er selvfÞlgelig ikke den eneste som har oppdaget nytten av Savasana. I noen svenske skoler, kanskje p.g.a. vÄrt arbeide her i Skandinava gjennom de siste 30 Är, bruker man Savasana fÞr undervisningen med gode resultater for lÊreprosessen.
Innenfor stress-management mener man at det er viktig Ă„ holde korte pauser i lĂžpet av dagen og her har Savasana vist seg Ă„ vĂŠre effektiv. Man behĂžver ikke mer enn ti minutter om gangen.
Instruksjonene er enkle, men de mÄ huskes og fÞlges konsekvent. Det er viktig Ä ligge helt stille, du mÄ absolutt ikke flytte pÄ deg, ikke klÞ deg eller bevege en tÄ eller en finger. Nei, du mÄ forbli fullstendig ubevegelig.
«Enhver endring i den fysiologiske tilstand etterfÞlges av en tilsvarende endring i den mentale-emosjonelle tilstand, bevisst eller ubevisst, og omvendt, enhver endring i den mentale-emosjonelle tilstand, bevisst eller ubevisst, etterfÞlges av en tilsvarende endring i den fysiologiske tilstand,» sier den amerikanske forsker Elmer Green. Han har mÄlt hjernens og kroppens tilstander, bl.a. i forbindelse med Savasana, som viste seg Ä vÊre en effektiv mÄte Ä senke blodtrykket pÄ. Green hevder dessuten at ubevegelighet i seg selv gir hjernen og hele kroppen en sjanse til Ä slappe av og forbli i en tilstand av Alfafrekvens, og det stemmer i aller hÞyeste grad overens med mine egne erfaringer.
NĂ„r alfafrekvensene dominerer i dyp avspenning, kan man observere en hĂžynet oppmerksomhet og Ăžkt kreativitet. Alfatilstanden finnes mellom normal sĂžvn og den daglige vĂ„kne tilstanden og danner grunnlaget for meditasjon og avspenning. En avspent tilstand kan, ifĂžlge en bred forskning foretatt i lĂžpet av de siste 30 Ă„r, bedre enn noe annet gjenoppbygge kroppens immunforsvar. Denne tilstanden gjĂžr det ogsĂ„ mulig for den beslutningen («Sankalpa») som du bruker under Yoga Nidra, Ă„ bli til virkelighet â sinnet kan nĂ„ samarbeide. Men, fortsetter Dr. Green, sĂ„ snart du flytter det minste pĂ„ kroppen, eller sĂ„ snart du blir revet med og glemmer deg selv i en tanke eller fĂžlelse, sĂ„ setter spenningene inn og den avspente tilstanden opphĂžrer.
Savasana er lettest Ä lÊre og Ä undervise i, og lettere Ä verdsette nÄr den tid du bruker i stillingen begrenses til mellom ti og femten minutter. I dette korte tidsrommet er det mulig Ä utfÞre Þvelsen uten Ä bli rastlÞs eller sÞvnig.
Det som SĂtas elev mĂ„tte innse, etter flere yogaklasser hvor hun ikke var i stand til Ă„ falle riktig til ro, var at stillhet ikke avhenger av noen eller noe utenfor henne selv. Det kommer innenfra og vokser seg sterk nĂ„r du ligger ubevegelig og er helt til stede. Du skal ikke tvinge kroppen til Ă„ gjĂžre noe, du anspenner deg ikke, du fĂžler deg stille.
Selv om du av bare vane fÞler trang til at bevege deg, sÄ er denne enkle metoden sÄ overbevisende, at dine vaner ikke fÄr overtaket. Du forblir rolig eller vender Þyeblikkelig tilbake til stillheten.
Bruken av meditasjonen Indre Stillhet (Antar Mauna)
I det fjerde av syv trinn i Indre Stillhet, lÊrer vi Ä gi slipp pÄ tankene sÄ snart vi har vedkjent oss dem. Det handler altsÄ ikke om Ä fortrenge opplevelsene, men heller ikke Ä bli hengende i dem. Med denne unike meditasjonsteknikken lÊrer du at du ikke behÞver kjempe i mot sinnet.
«NÄr et begjÊr dukker opp, overvei det. SÄ, plutselig, slipp det.»
OgsĂ„ her kan Savasana eller dĂždstille, som jeg kaller den, vĂŠre gagnlig. NĂ„r du konsentrerer pĂ„ hele kroppens form og pĂ„ den fullstendige stillhet som hersker der, sĂ„ vil det vĂŠre lett for deg Ă„ oppdage den minste bevegelse i sinnet, og derfor hurtig Ă„ vende tilbake til kroppens form og stillheten. NĂ„r du ligger i dĂždstille og tanker dukker opp og fanger deg, sĂ„ kan du nĂ„r som helst vende tilbake til den stille kroppen â du er i ett med den, den er ditt meditasjonsobjekt midt i bevisstheten.
I meditasjon er ikke-anstrengelse helt avgjÞrende. OgsÄ dette blir lettere Ä lÊre eller innse med bruken av Savasana.
Like mye om du sitter i en meditasjonsstilling eller ligger i Savasana, sÄ resulterer stillheten at kroppen transenderes, til mer enn kun kroppen, til en tilstand av vÊren.
«Denne bevissthet er den veiledende kraft i alle. VÊr den.»
Om Swami Janakananda
Swami Janakananda ble fÞdt i KÞbenhavn, Danmark i 1939. Allerede som barn lÊrte han seg Ä bruke enkle yoga Þvelser. Som 19-Äring ble han klar over at han ville bli en yogi. Denne drÞmmen ble ikke fullfÞrt med en gang, men i Ärene som fulgte begynte han Ä utforske mulighetene av Ä bruke yoga pÄ seg selv - kropp og sjel - med stor entusiasme og engasjement. I 1968 mÞtte han Swami Satyananda og fulgte med ham til India. Etter en tidsbegrenset intensiv trening bestemte han seg for Ä vÊre der, og blant andre ting, reiste han rundt med sin lÊrer.
Da Swami Janakananda returnerte til Danmark sommeren 1970, grunnla han Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole. Den fÞrste skolen i KÞbenhavn vokste fort og forgrenet seg til andre steder. Sammen med lÊrerne han har utdannet, har han hatt en betydelig innflytelse pÄ bruken av yoga og meditasjon i Nord-Europa. Suksessen skyldes i stor grad hans og kollegers regelmessige bruk av meditasjon i dagliglivet, spesielt Kriya Yoga og Karma Yoga, og ikke minst hans evne til Ä begrense seg selv kreativt innen en veldig rik tradisjon, den sÄkalte Tantriske tradisjonen.
Swami Janakananda bor i Sverige hvor han, foruten Ä undervise meditasjon, samarbeider med forskjellige vitenskapelige forskere, som undersÞker fordelene med yoga og meditasjon. Hans klare mÄte Ä vise hvordan t.o.m. avansert yoga kan brukes som et verktÞy for mennesker i samfunnet i dag, inspirerer mange. Hva som gjÞr hans undervisning sÄ spesiell, er at han bruker situasjonen her og nÄ og hvordan du er, uten Ä kreve at noe mÄ forandre seg fÞrst.
Han har publisert flere meditasjon- og avspenningsbÄnd og CDer, sist dybdeavspenningen «Oplev Yoga Nidra» og er en av forfatterne av tidsskriftet Bindu.
Hans bok «Yoga, tantra og meditasjon i min hverdag» â er til nĂ„ oversatt til 9 sprĂ„k og har gjort ham internasjonalt annerkjent som en uavhengig og konsistent lĂŠrer i yoga.
Han reiser ofte utenfor Skandinavia for Ä undervise pÄ kurs og holde foredrag, hovedsakelig i Nord- og SÞr-Amerika, England, Tyskland, Israel, Australia, New Zealand og India.
PÄ HÄÄ Kurssenter i Syd-Sverige underviser han i Kriya Yoga hvert Är pÄ 1- og 3-mÄneders sadhana kursene.
